Les mer om svindel på sosiale medier

Svindel på sosiale medier er en rekke innlegg du ser i nyhetsfeedene dine - alle har som mål å få deg til å klikke på en kobling som potensielt kan være vert for et skadeprogram.

Noen av svindlene inkluderer:

• Likejacking

  Likejacking er en svindeltype som brukes av nettkriminelle. Den benytter seg av en funksjon for sosial deling og godkjenning på Facebook for å spre svindelforsøkene. Brukere ser vanligvis tilbud om at har sjansen til å vinne en premie. Hvis en bruker klikker på koblingen til premien, «Liker» de uten å vite det et element på profilen til det sosiale nettverket.

• Kopier/lim inn-svindel

  Kopier/lim inn-svindel bruker den sosiale nettverkskontoen til en bruker for å spre svindelforsøkene. Nettkriminelle bruker agn for å lure brukere til å kjøre et skript som sprer uønsket søppelpost til andre brukerkontoer ved å lage automatiserte innlegg. Disse automatiske postene vil forsøke å mangfoldiggjøre svindelen med de samme triksene.

  For å kunne kjøre krever svindler med kopier/lim at en bruker manuelt kopierer og limer inn skriptet, så det er noe begrenset i spredningen.

• Hendelsessøk

  Hendelsessøk innebærer at en nettkriminell oppretter en hendelsesside på Facebook for å omdirigere brukere til en skadelig Internett-side, samle inn brukeres personopplysninger eller å få tilgang til Facebook-profilene deres. Svindleren inviterer vanligvis et stort antall brukere til hendelsesiden for få flere potensielle ofre.

• Falsk plugin-modul

  Falsk plugin-svindel forsøker å lure brukere av sosiale medier til å installere en skadelig plugin-modul for nettlesere. Nettkriminelle kan gjøre dette ved å spre videoer med sjokkerende overskrifter på sosiale media. Når brukere klikker på denne videoen, blir de bedt om å installere en skadelig plugin-modul for nettleser for å kunne se det aktuelle innholdet.

• Falskt tilbud

  Et falskt tilbud spres gjennom innlegg i sosiale medier og hevder å gi brukerne sjansen til å vinne premier. Men de nettkriminelle holder ikke dette løftet. I stedet omdirigeres brukeren til en undersøkelse eller til et skadelig nettsted som lurer dem til å spre tilbudet ytterligere, eller til å sende personopplysninger.

• Kommentarjacking

  Kommentarjacking er en type svindel som brukes av nettkriminelle. De får brukere til å dele et innlegg ved å lure dem til å sende inn en kommentar om det. Nettkriminelle bruker fristende overskrifter for å få brukere til å klikke på koblinger til videoer. Så snart brukeren klikker på koblingen, ser de en falsk captcha-test. Når brukeren fullfører den falske captcha-testen, sender de uten å vite det en kommentar til et Facebook-innlegg. Innlegget som brukeren kommenterte, deles deretter bli på vennenes hjemmesider, slik at svindelen kan spres ytterligere.

• Forespørsel om tillatelse

  Svindel ved hjelp av tillatelsesforespørsler skjer ved at skadeprogrammer installeres på sosiale nettverk for å få tilgang til en brukers sosiale mediekonto. Nettkriminelle frister brukere til å installere skadeprogrammer som ber om en rekke tillatelser for å gjøre det mulig for angriperne å opptre og publisere innlegg som om de var brukeren.

• Manuell deling

  Manuell deling er når nettkriminelle villeder brukere til å klikke på Del-knappen for å vise innhold. Nettkriminelle bruker fristende innlegg som er sjokkerende, morsomme, inneholder seksuelle eller pinlige hendelser og hevder å koble til en tilhørende video. Når brukeren forsøker å se videoen, blir de enten bedt om å dele innlegget eller blir lurt til å klikke på en Del-knapp på et annet språk. Så snart innlegget er delt, kan brukeren bli bedt om å fylle ut en undersøkelse, registrere seg for et abonnement eller laste ned en skadelig leserutvidelse eller et skadeprogram.

• Omdirigering med falsk app

  Svindler som innebærer omdirigeringer med falske app-er virker på den måten at det tar en bruker fra et sosialt nettverk til et nettsted utenfor det sosiale nettverket. Så snart brukeren er på nettstedet kan brukeren bli omdirigert tilbake til en app på det sosiale nettverdet de opprinnelig kom fra. Appen de omdirigeres til, kan be om tillatelser som gjør deg mulig for den nettkriminelle å handle som om de var brukeren.

• Facebook-boter

  En Facebook-bot er et program som oppretter falske brukerprofiler for å sende chat-meldinger og dele poster som inneholder skadelige koblinger. Bot-en spres ved å sende ut venneforespørsler til Facebook-brukere.

• Twitter-svindel

  Twitter-svindel er basert på nettkriminelle som bruker tweets til å spre svindel eller søppelpost. Disse angrepene kan omdirigere brukere til skadelige nettsteder som eventuelt kompromitterer brukerens kontoer, stjeler personopplysninger, frister brukere til å sende penger til angriperne eller installerer skadeprogrammer.

Hvis du vil finne ut mer om nettbasert svindel, kan du lese Hvordan unngå nettbasert svindel.